Hva er økologisk akvakultur?

Hvorfor økologisk aquakultur?

Strengere forbrukerkrav til matvarer
Miljø og renhet -færre tilsettingsstoffer, kjemikalier eller medisiner
Fokus mot at dyrene har hatt en oppvekst så nært det naturlige som mulig
Konsumenter som velger økologiske matvarer er bevisste forbrukere som ønsker å velge blant produkter som tilfredsstiller deres behov og ønsker
Økologisk sertifisering skal sikre dette

Økt skepsis til industrielle matproduksjon - hvorfor ?

Kugalskap, salmonella, dioksin kontroverser, genmodifiserte råvarer, fugleinfluensa, samt munn og klovsyke. -frihandel med næringsmidler har økt (importvarer merkes som norske)
EØS avtalen forutsetter at Norge gjør tilpasninger til et overnasjonalt regelverk for å sikre lik konkurranse på forskjellige markeder ( eks. MRL 1.okt. 2002) -mer av ansvaret for å velge legges i dag over på konsumentene selv. Konsumentene må informeres. og måten man gjør det på er "merking" av produktene. Det økologiske merket er ett av et av disse. I norge er det Debio sitt merke som er aktuelt. I Sverige Krav og Tyskland er det Naturland.

Debio er kontroll- og godkjenningsinstans for all økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge. Begrepet "økologisk" er beskyttet, og varer kan bare omsettes som økologisk når produsenten har godkjenning fra Debio (www.debio.no).

I økologisk akvakultur er siktemålet at naturressursene forvaltes på en slik måte at skadelige virkninger på miljøet minimaliseres/ unngås. Systemet baseres hovedsaklig på lokale og fornybare ressurser. Formålet med økologisk akvakultur er å få til et positivt samspill med omgivelsene.

Krav til fôret er en av de store forskjellene mellom konvensjonelt og økologisk oppdrett. Kravet fra det norske sertifiseringsorganet (Debio) er at en gitt andel av fiskemelet som benyttes i fôret skal ha sitt opphav fra fiskeavskjær. Vegetabilske råvarer som anvendes i fôr skal være fremstilt økologisk. I tillegg skal øvrige tilsetninger som vitaminer, mineraler, antioksidanter og fargestoffer være av naturlig opphav eller så nært sin naturlige form som mulig. Syntetiske, naturfremmende hjelpestoffer er ikke tillatt.

Fiskens helse og velferd står i fokus ved økologisk oppdrett. Biologisk sykdomsbekjempelse foretrekkes fremfor bruk av kjemiske middel der det er mulig og tilstrekkelig effektivt, for eksempel, bruk av leppefisk til kontroll med lakselus. Kunstig lys er tillatt for å hindre tidlig kjønnsmodning og gyting i mærdene. Kunstig daglengde kan ikke være lengre enn årets lengste naturlige daglengde for lokaliteten. I åpne anlegg kan kunstig lys kun tilføres i form av undervannslys.

Dersom det blir nødvendig å benytte legemidler er tilbakeholdelsestiden det dobbelte av ordinære bestemmelser. For å forebygge rømming må blant annet visuell inspeksjon av nøtene skje minimum månedlig, eksempelvis ved dykking eller bruk av kamera.

For å redusere stress hos fisken setter Debio sitt regelverk maksimumsgrenser for vanntemperatur i anlegget. For torsk, laks og ørret skal ikke temperaturen over lengre tid enn en uke overskride 20 °C. Når det er risiko for overskridelser av denne grenseverdien skal anlegget utstyres med passende utstyr og løsninger for å løse dette.

Maksimal tetthet i økologisk fiskeoppdrett er 15 kg/m3 (torsk).Debio har satt klare grenser for transport av levende fisk. Maksimal tetthet i brønnbåt med vanngjennomstrømming er satt til 50 kg/m3 . Ved avliving for slakting skal fisken bedøves ved hjelp av elektriske stunnere som er godkjent av myndighetene.

Erfaringer fra økologisk oppdrett, skrevet av Seniorkonsulent i Villa Miljølaks AS, Per Gunnar Kvenseth:

Økologisk oppdrett utgjør en liten del av norsk oppdrettsnæring. I Norge er det tre selskaper som produserer økologisk sertifisert laks. Dette er Flakstadvåg Laks, Salmar og Villa Miljølaks. Selskapene har sertifisert sin produksjon gjennom det norske sertifiseringsorganet Debio. Utviklingen av denne type nisjeproduksjon setter store krav til produsent, ettersom nye utfordringer står i kø i etableringsfasen. De videre eksemplene er hentet fra utviklingen av økologisk oppdrett i Villasystemet.

Det er et mål at oppdrett av organismene er i henhold til regelverket for økologisk produksjon gjennom hele livssyklusen. Inntil produksjonsformen er mer etablert tillates innførsel av organismer fra konvensjonell produksjon med påfølgende karenstid. Disse kan regnes som økologisk når de har minst 2/3 av levetiden regnet fra klekking, i et system som regelverket beskriver. I karenstiden skal driften være fullt ut i henhold til reglene for økologisk drift, og det er påkrevet med inspeksjon fra Debio i denne perioden. Når det gjelder oppdrett av økologisk sertifisert laks, etter de samme prinsippene med tanke på hele livssyklusen, så finnes det ikke i Norge i dag. Villa ønsker også å utvikle en komplett økologisk verdikjede for laksen som vi har gjort med torsken. Men det vil kreve store investeringer og satsing over tid.

Det er ikke tillatt å bruke miljøskadelige kjemiske impregneringsmiddel. Begroing på produksjonsutstyr skal fjernes mekanisk eller biologisk. Dette var en stor utfordring angående tradisjonell impregnering av nøter med kobberbasert impregnering. Sammen med produsenter av impregneringsmiddel er det nå utviklet middel som ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier og som "pakker" trådene i noten tettere sammen og skaper en glatt overflate. Denne er mye enklere å holde ren ved hjelp av dykkere enn en totalt ubehandlet not.

Bruken av undervannslys for å hindre tidlig kjønnsmodning og gyting i merdene er foreløpig tillatt ved bruk av kunstig undervannslys (Debio).

På fôrfronten har man kommet godt på vei og det er i dag tilgjengelig påvekstfôr til produksjon av både økologisk laks så vel som torsk. Økt volum av yngel inn i økologisk oppdrett vil på sikt stimulere til produksjon av tilsvarende type fôr også for mindre fisk. Når det gjelder utvikling av stamfiskfôr er nok utfordringen større da det i realiteten er snakk om fôr til små grupper med fisk. I fôret anvendes det i dag fiskemel/fiskeolje basert på avskjær fra sild. Det er et krav fra Debio at fiskebestanden som avskjæret kommer fra også må forvaltes på en bærekraftig måte (dvs. sertifisert av ICES, FAO eller MSC). Så må avskjæret prosesseres til fiskemel i en fabrikk som er godkjent for produksjon av økologisk fiskemel, og videre blandes sammen med de andre økologisk sertifiserte bestanddelene i en fabrikk som er godkjent for økologisk forproduksjon. Når det gjelder vegetabilene som tilsettes i fiskefôr (eks. soya, hvete) må disse være produsert økologisk. I henhold til Debios regelverk skal øvrige tilsetninger være fremstilt naturlig så langt dette er mulig, mao. Debio godtar ikke tilsetting av kunstige (syntetiske/naturfremmede) antioksidanter eller fargestoffer. Fiskeriforskning i Bergen har i samarbeid med Naturland utviklet et økologisk godkjent antioksidantmiddel til fiskefôret, Vitalox, til erstatning for Etoxyquin. Man kan her også naturlig fremstilt vitamin E. Som erstatning for de tradisjonelle syntetiske fargestoffene i fôret til laks godtar Debio farge utvunnet fra rekeskall, alger, sopp- og bakteriekulturer. Det mest vanlige er farge fra Phaffia fra en rød gjærstamme (Phaffia rhodozyma). Fremstillingen av fôr så vel som de øvrige faktorene involvert i økologisk fiskeoppdrett blir forståelig nok noe dyrene enn hva som er tilfellet i konvensjonelt oppdrett.